torsdag 31. desember 2009
Hallo sko! bienvenidos
En av de 300 små øyene som utgjør Los Roques utenfor Venezuela. M to the A to the G to the I to the C.
Need we say more.
Cuba Beach. Helt OK her også lizzzzmm.
mandag 26. januar 2009
Backpackers i 2 uker!
Etter 13 timer på en rotten buss til den argentinske grensa, var det ingenting som passet oss bedre enn 6 timer i kø i solsteiken for å få et par stempler i passet. Endelig over i Argentina, kjøpte vi billetter til noe vi trodde var en god semi-cama* -buss (*cama=seng). Det skulle omsider vise seg at bussen var noe semi-shit, og etter flere møter med sleipe toll-menn som skulle gå igjennom all bagasjen vår, og møte med maur på hostellet de måtte legge oss inn på noen timer, fant vi ut at den var illegal. Artig.
Fremme i Buenos Aires! Hallo sko. Hallo klær. Hallo ikke-stygge-folk. Man kan ikke IKKE like Buenos Aires.
Noen dager etter ankomsten kjente vi på trangen til litt sand, hav og palmer. Og det kan du vel si at vi fant - i den lille kystbyen Colonia i Uruguay.
torsdag 22. januar 2009
unnskyld!!
søndag 21. desember 2008
"Juletider"
Dette er et bilde fra i dag, "ungdomskoret" vi har startet i menigheten opptredte for første gang i dag! Var barnedåp og greier. Men, trass mange timer øvelse var det et mer enn to-stemt kor som sang. Men til vår store glede atter en gang, var det ingen musikalske ører blandt forsamlingen, så det var visst FLOTT! Halleluja.
Natalie og Karina bor nå sammen på et rom med en dobbelseng og en engeltseng som de har dyttet sammen - trippelseng! Isabelle, Sigrid og Linda bor på det andre rommet med de tre enkeltsengene. Slik ble inndelingen så enkelt som fordi ingen ville bo sammen med vi-ser-film/OC-hver-kveld-jentene. Haha sier de sistnevnte da. HAHA!
Vi har opplevd å få litt julestemning de siste dagen faktisk, en av grunnene var at vi ble inviterte til skole-juleavslutningen til de fem norske misjonærkidza(vi vet, vi her hippe!) sist helg. Der var det norsk julemat og kaker - til vår alles enorme glede! I tillegg hadde barna underholdning på høyt nivå - både synging OG skuespill! Vi ble bergtatte.
Den andre grunnen er at vi sist uke fant frem skjevlen og stjal litt hornsalt fra mentoren vår med den hensikt å lage julekaker! Linda og Sigrid lagde 3 slag, mens vi andre tre nøyet oss med å lage juleMENNER. Det var vår første gang, og gikk litt så som så. Da de var nystekte fant vi det selvfølgelig helt naturlig å spise litt fra hvert brett. Ikke fullt så gøy kanskje å måtte krype ut av soverommet dagen etter med mageknip og diverse ulumskheter.
Ingenting er som en alt før søt julemann-deig!
Den perfekte og totalt ujoviale husmoren i gang!
Se hvor gøy det er å bake i varmen!
På julaften skal alle 5 chicas til Shalom - barnehjemmet N, K og I jobber på - og se barna åpne pakker, noen for første gang i sitt liv. Det blir en spesiell opplevelse. Håper maten blir god også.
mandag 1. desember 2008
Saklig
To timer tre dager i uken(++) jobber vi og Isabelle på barnehjemmet Shalom. Karina og Isabelle leker med en gjeng relativt små gutter, mens Natalie vifter med pisken i engelsk-klasserommet. Vi fikk Isabelle til å knipse noen bilder med det stilige kameraet hennes i dag så dere skal få se noen av individene vi "jobber" med.
Alle kan ikke alltid være med å leke.
lørdag 29. november 2008
Karaoke-aften
Fredag den 28.noviembre var det duket for språkskolens karaoke-aften. Hver uke har de et eller annet opplegg, noe vi aldri har orket oss til å bli med på enda. Men Natalie og Karina deltok denne gangen, fullt parat med de vakre stemmene sine. Skrikete stemmer sier dere? Nei, vi holder faktisk en viss standard.
Da vi møtte opp ved skolen, presset vi seks stykker inni en taxi. Helt vanlig her. Alt for å spare på kronene vet dere. Vi kom frem til locationen som vi hadde sett for oss var en stue hjemme hos en av lærerne, men nei! Fy himalaya og alle høye ting for et hjem noen mennesker befinner seg i. Her i landet bor de hjemme til de gifter seg, og med et sånt hus hadde vi aldri villet gifte oss. Etter å ha gått igjennom voldsomme stuer preget av viktoriansk stil og penger, kom vi til karaoke-avdelingen av huset. For de geografisk interreserte, lå den rett ved siden av familiens egen sjokoladefabrikk. Rommet for ukens begivenhet var en slags sal/stue med skikkelig anlegg og flere skjermer rundt om. Etter kylling og chips og diverse drikkevarer på huset, og et par timer med leting i noen fete sang-leksikon, fant vi endelig gjemt mellom utallige Julio Iglesias, Shakira og Ricky Martin-sanger, en sang som vi kunne vise oss fram med. Det var den elskede og ikke i hele tatt landeplagende slageren av Las Ketchup, Asereje -til alles glede og aplaus. Og det ballet bare på seg. Vi fant også senere et par ABBA-sanger. Vi kunne rett og slett ikke styre unna.
Folk strømmet til, en salig blanding av generasjon 25+ og de litt mer viderekomne i livet. Vi følte oss virkelig veltilpasset i denne fargerike godteposen. Ellers er det verdt å nevne kveldens mest populære og brukte ord. Vi nevner i fleng: Amor(kjærleik), corazon(hjertepumpe), beso(trynesleiking), te quiero(det å like et annet menneske), alma(sjel), osv. Noen av sangene var også litt på kanten, men det er mye som er det her i Bolivia.
Alt i alt, vi koste oss. Dette er noe vi kan se tilbake på med begge øynene og minnes i vår alma.
lørdag 15. november 2008
Billig fritidsaktivitet? Ja takk!
Her i Sucre har vi en hovedaktivetet, hvilken er å dasse rundt i byen på de tre ulike restaurantene vi liker, eller i hælene på Isabelle, -som alltid er like klart overbevist om at vi snart er fremme. -Noe vi faktisk var for fem kvartaler siden. Men en slik bruk av dagen kan i lengden bli en smule ensformig, samt føre til solbrenthet og flassing på utsatte kroppsdeler. Vi bestemte oss derfor for å sprite opp hverdagen litt, og meldte oss på paragliding gjennom stam-gringo-kafé/restauranten vår, Joyride!
Torsdag den 13. November klokken 08:00, stod to forfrosne og til dels spente jenter beinklare utenfor. Sekken var pakket med tjokkelobbar/lesta, ekstra bukse og sko, og solkrem for de mer optimistiske. Lommeboka var tømt for knappe 600 Bol., noe som tilsvarer litt mindre i NOK. Ikke feil. Tre spanske karer heiv oss inni en firehjulstekker av en Toyota, og så bar det av gårde!
Turen tok en og en halv time, hvor mesteparten av tiden gikk med på å klatre bilen oppover noen syke fjellkjeder, på noen veier som synes det var gøy å se bildekkene igjen etter den lange tiden. Det var en opplevelse, og vi fikk virkelig kjenne på følelsen av å ferdes på kanten av dødens djupe daler.
Natalie fikk være først ut med å paraglide. Vi fikk et heftig fint vær, og hadde gode vindforhold i følge instruktøren Christian. Mens Natalie var i luften og tørrpratet, satt Karina og guiden på toppen og snakket om livet og fremtiden. Han må ha hatt mye på hjertet, for mens Karina var oppe og danset med fuglene, brukte han tiden igjen på å sitere de samme dype strofene og teoriene med Natalie. Spennende menneske.
Etter litt snacks, og guiden som hadde så mange navn at vi ikke vet hvilket vi skal bruke, fikk fly for første gang han også, insisterte vi på å ta bilde av hele gjengen. Vi hadde nå tilbrakt mange timer sammen, og fått muligheten til å bli kjent med hverandre både på godt og vondt. Turen tilbake bestod av syting av en kvalm guide, men som takk og lov og pris og halleluja ble overdøvt av nasjonal folkemusikk, sunget live i fremsetet.