"Stille dag"

Vi hadde stille dag denne onsdagen, som faktisk begynte tirsdags kveld klokken ti. Dette ble problematisk for oss, siden dette var midt i Grey's anatomy. Så vi tok ikke, desverre for hele verden, del i innvielsesdelen av den stille perioden. Vi fikk henholdsvis noen stygge blikk, men heldigvis ingen kommentarer, da vi prøvde å snakke med alle som kom opp igjen fra den stille seremonien. Det var humor. For oss.

Onsdags morgen ble vi vekt av forsiktig banking på døra, og av det forstod vi alle at vi måtte gå ned til matsalen klokken halv ni og spise frokost. Vel, alle forstod ikke dette. Karina tok bankingen som et av skamboer Lindas daglige morgenritualer, og holt på å forsove seg. Stillheten var i ferd med å få store følger i hverdagen, for å si det sånn!


Frokosten såg vi frem til med store forventninger. Det ville antagelig bli tidenes lengste pinlige stillhet. Det skulle vise seg at vi skulle bli svært skuffet, fordi måltidet var preget av melankolsk musikk(TAKK OG LOV var det innimellom hakk i plata! HAHA), noe ingen kunne kommentere eller le av. For en skjebne... Karina oppplevde å miste agurken i en morsom stilling oppi syltetøyet på brødskiva, og måtte desverre stenge latterutbruddet inni seg med lenker og tvangstrøyer.

Vi fikk ekstremt mye ut av dagen. Ordforrådet vårt ble betraktelig mer åndelig, og vårt sosiale spekter utviklet seg i nye dimensjoner.

Som et lite sammensurium av denne givende dagen, kan den beskrives av sangen "All By Myself" av vår alles kjære Celine.
http://www.youtube.com/watch?v=bVKv6PdBR-I